En liten søndagstanke…

DSC_6490 kopi

Annonse

Jeg opplever ofte at folk irriterer seg over at jeg ikke svarer på meldinger eller mail med det samme, og at jeg generelt er vanskelig å få tak i til tider, og det er jeg virkelig.

Sannheten er at det er et helt bevisst valg. Jeg ønsker ikke å være tilgjengelig 24 timer i døgnet. Jeg synes det er trist når jeg ser par på date som sitter på hver sin telefon, eller foreldre som sitter på telefonen og blar seg igjennom instagram bilder mens barna leker ved siden av. Jeg er litt sånn noen ganger jeg også, og jeg liker det bare ikke.

Dette bildet ble tatt av meg på hytta forrige helg. Hytta for meg er et fristed der både maskinen og mobilen stort sett er avslått. Forrige helg var et unntak, for jeg måtte levere en jobb, men det ødela liksom hytteidyllen litt..

Det er blitt så viktig å instagramme fra alt man gjør, og noen ganger tenker jeg at det kanskje er litt hyggelig å bare være i det man gjør i stede for å avbryte med å skulle dele den fine stunden (som gjerne ser hakket finere ut med alle filtrene på instagram) med hele verden.. Hmmm… Samtidig er det jo koselig også..

Jeg har akkurat vært og besøkt min gamle bestemamma på sykehjemmet. Hun er en av de viktigste menneskene i mitt liv, og jeg elsker å tilbringe tid med den 93 år gamle damen. I dag snakket vi litt om hvordan livet hennes var da hun var på min alder. Det var så totalt foskjellig fra mitt på så utrolig mange måter. Likevel sitte jeg og tenker at vi ihvertfall har grunnverdiene felles. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg levde i en tid der man sendte brev til hverandre og skrev ned det man opplevde i skildringer og sparte minnene i album i form av svart hvitt bilder…

Dette ble veldig personlig! Jeg liker å blogge altså, ikke missforstå;)

Bilde; Marie Ullevoldsæter