All you need is LOVE AND LAUGHTER in the family!

Annonse

Mine kjære, trofaste lesere! Beklager så veldig at jeg bare “forsvant” en stund. Jeg skulle gifte meg, og ville helst ikke ha så mye oppmerksomhet rundt hverken meg selv eller bryllupet mitt. Bryllup er personlig og skal deles med de som står en aller nermest! I tilegg må jeg innrømme at det tar utrolig mye tid å planlegge et drømmebryllup. Det er fantastisk gøy, men også litt stress den siste måneden før den store dagen. Spesielt når man drøyer det meste til siste liten. Godt man har gode venner, nær familie og en tålmodig mann når 3000 blomster skal sys til kjolen, invivitasjoner, borkort, kirkeprogram og ønskeligste skal lages, mat og vin prøvesmakes, kaker bakes og taler skrives. -og mye mer selvfølgelig!

-men så ble også dagen helt perfekt! Bedre enn jeg noen gang kunne drømt om, og jeg har drømt en del om denne dagen det siste året;) Jeg følte meg som en prinsesse i drømmekjolen fra Leila Hafzi. Mannen min var enda vakrere, kjekkere og flottere enn noen gang. Kirken og presten var perfekt, barna løp rundt med blomster i håret, hele brudefølget smilte, kysset på hverandre og koste seg, maten var fantastisk, talene følsomme, varme og morsomme. Det ble mye tårer, latter og varme blikk! Jeg er så heldig som har så mange flotte mennesker rundt meg!

Nå når det hele er overstått, og minnene henger vakre som pærler på en snor i tenkene mine, er jeg klar for å blogge igjen! -for jeg har faktisk savnet det litt..

Denne bloggen ble til da jeg var hjemme med min nyfødte datter og hadde all verdens tid til å søke rundt på nettet, ta bilder og snakke med tilfeldige fashionistas på gaten. Det ble en måte å holde seg opdatert på i motebransjen. I dag har jeg fulltidsjobb, er mamma til en aktiv liten krabat og egentlig ingen tid til å sitte foran MACen min i det hele tatt, likevel føler jeg at det er noe jeg vil! Og det er så mye på grunn av dere! Dere motiverer og inspirerer meg til å fortsette! Her forrige dagen ble jeg stoppet da jeg var på “Øya” festivalen av en jente som lurte på om jeg ikke skulle begynne å blogge igjen. Jeg tror det er den tiende personen som spør på kort tid, og jeg har lovet dere alle ti at “jo, jeg skal blogge igjen! Snart…” Nå er jeg i gang! Jeg kan ikke love daglige innlegg, men jeg kan love at bloggen skal leve! Tusen takk for at dere kom bort til meg alle sammen!

Håper jeg klarer å vinne tilbake tilliten deres slik at dere igjen søker dere til denne siden!

Fortsatt god sommer!
Klem fra

Maria Skappel Holzweiler!!